Italiensk familie oppdager Norges naturlige skjønnhet fra en bobil

Bli med oss på denne spennende reisen i Norge!

Vi er en familie som elsker å reise. Fra New Zealand til Sør-Patagonia, Canada til Sveits, Polynesia til Kanariøyene – vi søker alltid ro i naturen. Det beste vi vet er å puste inn den friske skogsluften, se elver renne ved fjellenes fot, og sitte stille ved bredden av rolige innsjøer.

Å ta en biltur gjennom Norge har lenge vært en drøm, men pandemien og andre hendelser har gjort at vi har måttet utsette det flere ganger. Men nå har vi endelig gjort det!

I januar 2021 bestemte vi oss og kjøpte flybilletter til Oslo, selv om vi ikke visste om pandemirestriksjonene ville hindre oss i å reise til Nord-Europa.

Å ankomme Skandinavia var ikke nok; vi ønsket en fleksibel tur uten fast plan, hvor vi kunne la oss lede av spontanitet og oppdagelse. Derfor bestemte vi oss for å reise med bobil.

Vi lette lenge etter en passende bobil for vår familie på tre: mamma, pappa og vår 5-årige sønn, Thiago. Prisene vi fant var ofte for høye, men så oppdaget vi Campr.no, en slags AirBnB for bobiler, via en Facebook-annonse.

På Campr.no fant vi en bobil som passet våre behov og kontaktet eieren. Etter å ha avtalt leievilkårene, bestilte vi den. Støtten fra Campr.no var utmerket, og bestillingen ble raskt bekreftet. Vi fikk en flott bobil på under 6 meter, med alt vi trengte, til en pris som var minst 40% lavere enn det vi hadde sett andre steder. Et skikkelig kupp!

Thiago, vår sønn, var veldig engasjert i denne turen. Han bestemte ofte hvor vi skulle stoppe for natten, basert på landskapet utenfor vinduet. Han elsket å gå i skogen for å finne sopp og bringebær, gå tur på stier, og se på steinene ved elvene med sitt forstørrelsesglass. Når vi hvilte, holdt han seg opptatt med tegning, Lego, origami og skolearbeid. Vi benyttet også mange lekeområder underveis. På de lengre kjøreetappene fikk han se på tegnefilmer og spille spill på nettbrettet.

Mange venner hadde fortalt oss, og vi kan bekrefte, at Norge er veldig godt tilrettelagt for bobilturister. Det er mange gratis parkeringsplasser, offentlige tømmestasjoner og drikkevann tilgjengelig overalt.

Ferjene er enkle å bruke; man trenger bare å stille seg i kø og vente på tur uten forhåndsreservasjon. De går hvert 20. til 40. minutt. Vår bobil hadde norske skilter, så bompengene ble automatisk registrert og fakturert til eieren etter turen.

Vi var heldige med været, med solrike dager, milde temperaturer, nesten ingen skyer, ingen regn og nordlys i 4 netter.

For å sjekke nordlysprognosene brukte vi den offisielle norske nettsiden: [Aurora Forecast](https://site.uit.no/spaceweather/data-and-products/aurora/)

Av de 11 nettene i bobilen, tilbrakte vi 7 på frie områder og 4 på campingplasser. På campingplassene fikk vi tømt avløpsvann, fylt opp strøm, tatt varme dusjer og brukt kjøkkenfasiliteter. Fricamping i Norge er veldig trygt, og ofte var vi alene ved bredden av rolige innsjøer, spiste ville bringebær og så på stjernene speile seg i vannet om natten.

Vi begrenset kjøreturene til 2-3 timer om dagen, med mange stopp for å nyte naturen og gå turer.

Totalt kjørte vi 1693 km i bobil, i tillegg til tog- og ferjereiser. Vi brukte cirka 160 liter diesel. Appen Park4Night var uvurderlig for å finne overnattingssteder og tømmestasjoner.

Her er et kort sammendrag av våre daglige aktiviteter, som sikkert kan være nyttig for andre reisende:

26. august: Vi reiste fra La Palma (Kanariøyene), hvor vi bor, og hadde mellomlanding på Gran Canaria før vi tok direkteflyet til Oslo. Vi ankom etter midnatt og overnattet på et hotell nær flyplassen. Offentlig transport i Norge er utmerket og enkel å bruke.

27. august: Etter frokost tok vi toget til Asker, hvor vi møtte bobileieren. Vi handlet mat før vi startet turen mot Langfoss (5 timers kjøring). Landskapet langs E134 var fantastisk, så vi stoppet mange ganger. Vi overnattet ved Ståvatn-sjøen på grensen mellom Telemark og Vestland. På kvelden så vi nordlys og Melkeveien – en fantastisk start på vårt eventyr!

Lei en bobil i dag!

28. august

Etter å ha fjernet Langfoss fra reiseruten, kjørte vi direkte til Steinsdalsfossen via Folgefonna Nasjonalpark, inkludert Latefossen og Odda på veien. Landskapet var imponerende, med alt fra høyfjellsområder omgitt av snøfelt, til grønne fjell og glitrende innsjøer. For natten stoppet vi ved Oppheimsvatnet på vei til Gudvangen. Om natten så vi Melkeveien speile seg vakkert i innsjøen.

29. august

Vi ankom Gudvangen sent på formiddagen og gjorde ingenting annet enn å slappe av ved Nærøyfjorden, nyte utsikten over de høye fjellene og de mange fossene rundt oss. Etter lunsj dro vi til Flåm, hvor vi så to cruiseskip som hadde lagt til kai. Mange folk hadde gått i land, og det var et vakkert marked med håndverk og typiske produkter, med en livlig og festlig stemning. Vår sønn fant en godt utstyrt lekeplass og tilbrakte en rolig ettermiddag med å hoppe fra sklier og husker.

På ettermiddagen kjørte vi til Aurland, en 20 minutters kjøretur langs Aurlandsfjorden, hvor vi fant en vakker campingplass ved elven, omgitt av høye fjell. Vi tok en avslappende spasertur langs fjorden under solnedgangen, da fjellene ble oransje. På campingplassen var det epletrær, og vi ble nysgjerrige på å smake på eplene. Vi oppdaget hvor gode sommer-epler kan være, sprø og aromatiske. For vinter-eplene må vi vente til neste tur...

30. august

Etter et obligatorisk stopp på Stegastein startet vi turen på Snøvegen (Bjørgavegen, eller Aurlandsfjellet Nasjonal Turistveg, fra Aurlandsvangen til Gamle Lærdalsøyri, som er stengt om vinteren). Det er mange stopp langs disse 47 km, hvor man kan nyte vakre turer, og nå fossefall og breddene av iskalde høytliggende innsjøer. Vi tok det veldig rolig, stoppet ofte og gikk mye. Det var vindstille, og stillheten var dempet (bortsett fra den livlige stemmen til vår lille trollunge).

I Lærdal handlet vi mat og parkerte ved fjorden. Thiago fargela tegninger til solnedgang, han satt sammen med meg og tok bilder, mens min kone nøt en drink og så på fjellene som speilet seg i fjorden ved solnedgang. Så snart skumringen var over, eksploderte nordlyset for andre gang.

31. august

Vi kjørte en tåkete og kald morgen langs rute nummer 5 mot Bøyabreen. Fjellene langs denne ruten var brattere og mer røffe, mens dalene var smaragdgrønne. Sollyset lekte med skyggene på fjellsidene. Vi gikk en kort tur til breen på en godt merket, men gjørmete sti. Lunsjen i bobilen med utsikt over fossene fra de omkringliggende toppene var virkelig givende.

På ettermiddagen kjørte vi til Oldevatnet og stoppet ved en vakker campingplass med en fantastisk utsikt, rett ved innsjøen. Vi fant en plass rett ved vannet og leide deretter en båt for omtrent en time mens solnedgangen sakte kom. Med de varme skumringslysene føltes vår forrett av chips og popcorn som guddommelig mat.

1. september

Morgenen var tåkete, men landskapet forandret seg med lyset som kom frem mellom fjelltoppene, og tåken steg opp fra innsjøen og ga oss tilbake utsikten over fjellene. Så fantastisk! Vi dro til Briksdalsbreen for å se breen. Turen er enkel, men den går bratt oppover på vei dit og like bratt nedover på vei tilbake. Det tar 45-50 minutter å nå breen og 40 minutter å gå ned igjen. Det finnes også små dieselbiler som transporterer folk som ikke ønsker å gå, med ankomstpunkt 600 meter fra bresjøen. De siste 600 meterne er også tilgjengelige for barnevogner og rullestoler.

Langs stien krysset vi en dundrende foss, høy og kraftig, som gjorde oss gjennomvåte (noe som var perfekt, siden solen sto høyt og det var varmt). Vår lille trollunge koste seg med ville bringebær langs veien. Landskapet rundt var fantastisk.

Da vi kom tilbake, spiste vi lunsj ved elven, nær bobilparkeringen, og deretter dro vi sakte mot Lovatnet, hvor vi fant en plass på en campingplass rett ved innsjøen med en utsikt som var vanskelig å overgå. Solnedgangen var sublim, med en vakker atmosfære av stillhet og fred. Vi tok mange bilder for å huske dette øyeblikket.

2. september

Vi dro til Geiranger uten en klar plan for hvor vi skulle stoppe. Veien stiger bratt etter å ha passert Oppstrynsvatnet. På grensen mellom Vestland og Møre og Romsdal blir veien smal og utsatt. Landskapet er barskt og øde, noe jeg foretrekker, med isbreer på toppene og fosser som mater innsjøene på platået. Det var verdt det å nå Geiranger Skysslag, hvor panoramaet strekker seg over titalls kilometer mellom toppene, der skyene samlet seg på den tiden. Utsikten over Geirangerfjorden var fantastisk. Vi lagde også vår egen steinmann der.

Sent på ettermiddagen kjørte vi ned til Geiranger, og med stor flaks fant vi en plass på den eneste gratisparkeringen med tillatt overnatting, et par kilometer etter byen, rett ved fjorden. Om kvelden sang Thiago bursdagssang til min mor på en videosamtale fra Italia, og blåste ut lysene virtuelt sammen med henne.

3. september

På morgenen den 3. september besøkte vi byen Geiranger, som er virkelig vakker. Vi stoppet ved Ørnesvingen utsiktspunkt og derfra tok vi en enkel 30 minutters fottur til et enda høyere punkt, hvor vi spiste ville bringebær som vanlig. Deretter dro vi til Trollstigen. I de få kilometerne før ankomst forvandles landskapet med skarpe og imponerende fjell som rammer inn de tørre høytliggende områdene. Skjønnheten i området er overveldende, fjellene ser ut som tentakler som stikker opp fra jorden. Det var mye vind og en forfriskende kulde.

Vi besøkte turistutsiktspunktet og gikk deretter den bratte og steinete stien mot Bispevatnet. Vi parkerte bobilen sammen med andre på en steinur ved turistfasilitetene på utsiktspunktet. Prognosen for nordlyset den kvelden var lovende. På kvelden, slitne etter all gåingen, så vi ut etter middag for å se etter lyset, og der var det! Det vi ikke visste var at innen en halv time ville stormen bevege seg rett over hodene våre, og eksplodere med lysegrønne lys som danset mykt i mørket på høytliggende områder. Vi ble akkompagnert av lyden av elven ved siden av bobilen.

4. september

Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Skulle vi dra til Trondheim, tilbake til Lom, eller bare se Atlanterhavsveien? Mens vi kjørte mot Åndalsnes i dalen rett nedenfor Trollstigen, passerte vi en campingplass fylt med gigantiske troll og et stort lekeområde. Vår lille trollunge i bobilen ble begeistret, så vi lovet ham at vi skulle overnatte der. Vi bestemte oss for å ta en tur til Atlanterhavsveien og så komme tilbake. Det kostet oss mange timer med kjøring, men landskapet var verdt det.

Da vi kom tilbake, var det få gjester på campingplassen. Thiago lekte i et par timer, og så spiste vi middag mens vi sjekket nordlysvarselet, som dessverre var usikkert. Rundt klokken 22:30 stakk vi nesen ut i mørket, og… det var det vakreste, kraftigste, mest fargerike og spektakulære nordlyset jeg noensinne har sett (og jeg har sett mange). Gutten skrek av glede og gjenkjente fargene og lysbølgene som sirklet himmelen mens en lett tåke sakte steg rundt oss. Et uforglemmelig øyeblikk som rørte meg dypt å se ham så glad og i fred.

Det er alltid et øyeblikk på reisen hvor, selv om reisen ikke er ferdig, du føler at du har nådd målet ditt. Det er en følelse jeg ikke kan forklare, en slags oppfyllelse og følelse av å ha oppnådd noe. I Trollstigen opplevde vi vår endelige idyll. Våre jubeldager var den 3. og 4. september akkurat der.

5. september

Morgenen ble tilbrakt med å spasere langs fjorden i det fortryllende Åndalsnes. Rundt middagstid dro vi mot Oslo, og kjørte mye, dessverre med tanken på at eventyret nærmet seg slutten. Vi gjorde ingen stopp, bortsett fra til lunsj. Målet var å komme så nær som mulig leveringsstedet for bobilen for å forberede bagasjen og rengjøre kjøretøyet til levering.

Om kvelden sov vi ved en rolig innsjø (Nordbytjernet) i Jessheim, nær Oslo lufthavn, hvor mange familier tilbrakte ettermiddagstimene i idrettsområdene.

6. september

Kort morgenbesøk til Oslo sentrum ved hjelp av offentlig transport. Det offentlige transportsystemet i Norge har vist seg å være svært effektivt, med hyppige og enkle forbindelser (busser, metro, tog, ferger). I Oslo sentrum vandret vi som turister og besøkte for det meste suvenirbutikker for å ta med noe hjem. På ettermiddagen tilbød eieren av bobilen oss å parkere på gården hans nær Asker og tilbringe natten der for å lette pakking og rengjøring. Han tilbød oss til og med å bruke hjemmet sitt slik at vi kunne dusje og la sønnen vår bruke familiens lekeplass. Vi var på toppen av en ås omgitt av jordbruksområder og grønne enger.

7. september

Oppvåkning klokken 06:30 og rask frokost. Bobileieren kjørte oss umiddelbart til Asker, hvor vi tok toget til flyplassen. Derfra fløy vi tilbake hjem til Kanariøyene.

Dette var en reise for livet. Det var en utrolig sammenheng av faktorer som gjorde at hver bevegelse og hver beslutning ble tatt på riktig sted til riktig tid. Vi vil aldri glemme dette eventyret. Faktisk er vi allerede i gang med å organisere den neste! Campr.no vil helt sikkert være vår leverandør for bobilen vi skal leie!